Forbundet for Norske Befal er et landsomfattende forbund.

Forbundet ble stiftet 15.august 2019. «Plakaten på veggen» er forbundets bakteppe. Med norske befalingsmenn forstås befalingsmann eller –kvinne som innehar eller har hatt grad av sersjant eller kvartermester, eller høyere grader i Forsvaret. Dette uten hensyn til ansettelsesstatus i Forsvaret herav også HV.

Sammen for et planverk som gjør "Plakaten på veggen" meningsfull

Bli med i
Forbundet For Norske Befal

Plakaten-på-veggen ny forbedret versjon.jpg

Kjære befalskollega i Kongeriket Norge

Vi har tusenvis av militære befalingsmenn, og en god del militære sjefer som assosierer seg med «plakaten på veggen» Kgl.res. av 10. juni 1949. Om et væpnet angrep mot Norge skulle skje, vil vi trolig ha tusenvis av militære befal som er villig til å gjøre en innsats for landet sitt.

 

Totalforsvarsåret 2026

Verden har blitt farligere og mer uforutsigbar. Det sivile samfunnet må være forberedt på å håndtere alvorlige kriser og, i ytterste konsekvens, krig – sammen med Forsvaret og våre allierte. Hensikten med Totalforsvarsåret 2026, er derfor å planlegge sammen, jobbe sammen og øve sammen – for et trygt Norge.

Det er krig i Europa. 

Russlands angrep på Ukraina, og lidelsene dette innebærer for et helt folk, minner oss alle om at demokrati og frihet er verdier vi aldri må ta for gitt. Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig. Det må vi ta konsekvensene av. 

Den teknologiske utviklingen gir samfunnet mange fordeler, men utfordrer også sikkerheten vår. 

Regjeringens totalberedskapsmelding slo fast at digitaliseringen av samfunnet, bruk av sosiale medier og utviklingen av ny teknologi som kunstig intelligens, er med på å bidra til dette. DSBs undersøkelser viser at cyberangrep på styringssystemer, er den hendelsen innbyggerne i Norge er mest bekymret for. 

Regjeringen har gitt DSB – sammen med Forsvaret – i oppdrag å lede planleggingen og gjennomføringen av Totalforsvarsåret 2026. Det overordnede målet er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. For å klare det, skal vi gjennomgå, utvikle og øve beredskapsplanene våre. 

Da må alle være med. 

Nettopp det er hensikten med Totalforsvaret: Å finne svar i felleskap på de sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringene vi står overfor. Å styrke samspillet mellom sivile og militære ressurser, mellom private og frivillige aktører. 

Til det beste for landet. Dersom det verst tenkelige scenarioet – et væpnet angrep på Norge – skulle bli virkelighet. Igjen.

Denne siden blir oppdatert og utvidet forløpende.

Kopiert fra Direktoratet for Sivilt Beredskap.


Hvorfor?

Ved flyalarm varsles det effektivt på alle smart-telefoner. Det er jo vel og bra. Men hva skal mottagerne av signalet gjøre? Hvorfor er der ikke noen planer for hva befolkningen faktisk skal gjøre når alarmen herjer med telefonen vår? Vi har brannøvelser som handler om evakuering fra brann. Hvorfor har vi ikke øvelser når alarm og varsel om krig går på telefonen?

Heimevernet (HV) er kanskje den raskeste delen av forsvaret vårt som kommer på beina om Norge blir utsatt for et fiendtlig væpnet angrep. Hvorfor høynes ikke beredskapen til HV ved at mannskapene får oppbevart skarpt våpen med beredskapsammunisjon på hjemsted?

Norge, sammen med andre land, opplever at norsk luftterritorium blir krenket av fremmed makt med droner. Hvorfor presenterer ikke danske og norske myndigheter sammenfallende situasjonsforståelse? (Danskene gir uttrykk for et mer alvorlig trusselbilde enn Nordmennene.) Hvorfor blir ikke, i hvert fall noen droner, skutt ned?

8. mai 2025 sa SM Støre: «Norge/vi må være forberedt på krig». Hva mener vår SM Støre at folket skal gjøre for å forberede oss på krig? I stortingsmelding nr 33/2025 som handler om «Forsvarsløftet» står det skrevet: «Samfunnet forberede seg på at krig kan ramme Norge». Hvorfor skjer forberedelser i svært liten grad? Skjer det forberedelser overhode?

I samme nevnte melding nr 33 pkt 3.1. og 3.4 omtales den kritiske mangelen på personell. I 3.4. står det: «Tilgangen på tilstrekkelig personell og kompetanse er blant de viktigste tiltakene for å lykkes med Forsvarsløftet». Under Arendals-uka traff undertegnede (Håkon Thoresen) FSJ Eirik Kristoffersen. Han var godt klar over ca 11.000 tidligere utdannet befal under 55 år som ikke inngår i styrkestrukturen. Faktisk klar over det på en slik måte at det irriterte ham. Undertegnede spurte om han kunne gjøre noe med å få på plass et planverk for denne udisponerte styrken. Altså et planverk for kgl. res av 10. juni 1949, omtalt som: «Plakaten på veggen», - uten mer påtrykk og føringer fra politisk hold? Svaret var ja. Han sa faktisk at det ligger i hans hender. I antall hoder utgjør den udisponerte styrken hele 2 brigader. Det er hevet over all tvil at mange av nevnte 11.000 befal vil agere på et væpnet angrep med «Plakaten på veggen» som hjemmel. Dette vil da skje på et individualistisk grunnlag. Hvorfor iverksettes det ikke produksjon av et planverk?Hvorfor svarer ikke FSJ Eirik Kristoffersen, som oppfølging på møtet i Arendal, på henvendelse fra Forbundet for Norske Befal (FFNB), som vardebrenner for dette temaet?

 

Drammen oktober 2025

Håkon Thoresen

President FFNB